Treforedling og papirindustri


1. Miljøgifter

Treforedlingsbedrifter produserer f.eks. papir, fiberplater, trefiberisolasjon, avispapir, emballasje, toalettpapir og trekjemiprodukter fra trevirke eller returpapir [[1]]. Historisk har det vært store utslipp av organiske materiale, suspendert stoff og miljøgifter fra industrien i Norge. Utslipp fra bransjen har falt betraktelig, på grunn av utskifting av klorerte blekemidler, bedre rensing av utslipp og fordi mange av cellulosefabrikkene i Norge har blitt nedlagt. Men, grunnen på tidligere eller aktive industriområder kan fremdeles være høyt forurenset med miljøgifter [[2]]. Treforedling og papirindustrien har og kan slippe ut dioksiner, PCB, arsen, kadmium, nikkel, bly, krom, kvikksølv til luft, grunn eller vatn [[3],[4]]. Mange treforedlingsbedrifter har egne forbrenningsanlegg som kan slippe ut dioksin, PAH og tungmetaller til luft. Nyere miljøundersøkelser har vist at papiremballasjeindustrien også kan være en stor kilde til utslipp av PFAS til grunn og vannmiljø [[5]].

2. Regulering

Treforedling og papirindustrien skal ikke forurense miljøet, jf. forurensningsloven §7 [[6]]. Internkontrollforskriften §5 [[7]] stiller krav til journalføring og rutiner for å hindre skade på miljø og helse. Avfallsforskriften kapittel 11 [[8]] setter krav til håndtering av farlig avfall. Produktkontrolloven §§3 og 3a [[9]] stiller krav om håndtering av kjemikalier og substitusjonsplikt for miljø- og helseskadelige stoffer. Miljøgifter som dioksin, PAH, PCB, bly, kadmium, kvikksølv og PFAS er på prioritetslisten [[10]].

3. Myndighet

Miljødirektoratet eller statsforvalteren er forurensningsmyndighet for bransjen. Kommunen er myndighet for bygge- og gravesaker i forurenset grunn etter forurensningsforskriften §2 [[11]]. I bygge- og gravesaker i lokaliteter der Miljødirektoratet eller statsforvalteren er forurensningsmyndighet, behandles saken i samråd med dem.

 

Registrering i GF [[12]]: Mange av de store industriområdene ved cellulosefabrikker og treforedlingsindustri vil være registrert i GF av Miljødirektoratet eller statsforvalteren. For de andre anleggene, må det gjøres en forenklet risikovurdering, basert på kunnskap om drift, uhell, ulykker og akutte utslipp på lokaliteten, miljøprøver på land eller i overflatevann. Bare arealer der aktiviteten har eller mistenkes å ha hatt betydelig utslipp til/påvirkning på grunnen skal registreres i GF.

4. Miljø- og helseeffekter

Miljøgifter fra treforedling kan være svært giftige og gi langtidsskader på vannlevende organismer. Stoffene kan være helseskadelige ved at de gir nerve-, organ-, reproduksjons- og fosterskader, de kan være mutagene (gi skader på arvestoffet) eller være kreftfremkallende [[13]]. Følg lenker til mer informasjon om miljøgifter relatert til bransjen: dioksiner, arsen, kadmium, bly, krom, kvikksølv, PCB og PFAS.

I Norge er det gitt normverdier for miljøgifter i jord i forurensningsforskriften §2, vedlegg 1, og det finnes en veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [[14]]. Vannforskriftens grenseverdier (tilstandsklasse I-V) for prioriterte miljøgifter, angir konsentrasjoner for miljøgifter i vann og sedimenter med økende grad av giftvirkninger på biota i vannmiljø [[15]].

5. Sprednings-risiko

Miljø- og helsefarlige stoffer kan spres fra forurenset grunn ved aktive og nedlagte cellulosefabrikker til vannmiljø med nedbør og overflateavrenning [5,[16]]. Om grunnen er forurenset over normverdi og det skal ryddes opp, er det utviklet veiledning for å gjøre en fullverdig risikovurdering av forurenset grunn [[17]] og vurdere spredning av miljø- og helsefarlige stoffer fra forurenset grunn [[18]].

Klimapåvirkning: Mer nedbør, mer overflateavrenning, flom, skred og erosjon vil øke risiko for spredning av miljøgifter fra forurenset grunn til vannmiljø.


Referanser


[1]. TFB/ Norsk industri (2017): Veikart for treforedlingsindustrien, av Norsk Industri og Treforedlingsindustriens bransjeforening. https://www.norskindustri.no/siteassets/dokumenter/rapporter-og-brosjyrer/veikart-for-treforedlingsindustrien-web.pdf

[2]. Statsforvalteren i Innlandet (2022, 22. mai): Pålegg til grunneiere på industriområdet til tidligere Toten Cellulose, hentet 22.11.23 fra https://www.statsforvalteren.no/innlandet/miljo-og-klima/forurensning/palegg-til-grunneiere-pa-industriomradet-til-tidligere-toten-cellulose/

[3]. Miljødirektoratet (2017): Grunnforurensning – bransjer og stoffer, hentet den 22.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M813/M813.pdf

[4]. Norske utslipp (u.å.): Virksomheter med tillatelse-treforedling, hentet 22.11.23 fra https://www.norskeutslipp.no/no/Listesider/Virksomheter-med-utslippstillatelse/?s=600&SectorID=90&t=Treforedling

[5]. Miljødirektoratet (2022, 30.november): Huhtamaki må fjerne PFAS i grunnen og i elvebunn, hentet 22.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2022/november-2022/huhtamaki-ma-fjerne-pfas-i-grunnen-og-i-elvebunn/

[6]. Forurensningsloven. (1981). Lov om vern mot forurensninger og om avfall. (LOV-1981-03-13-6). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6/

[7]. Internkontrollforskriften. (1996). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (FOR-1996-12-06-1127). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127

[8]. Avfallsforskriften. (2004). Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (FOR-2004-06-01-930). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930

[9]. Produktkontrolloven. (1976). Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (LOV-1976-06-11-79). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-06-11-79?q=Produktkontrolloven

[10]. Miljødirektoratet (u.å.): Den norske prioritetslista, hentet 21.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/prioritetslista/

[11]. Forurensningsforskriften. (2004). Forskrift om begrensning av forurensning. (FOR-2004-06-01-931). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931

[12]. Miljødirektoratet (u.å.): Grunnforurensning, hentet 21.11.23 fra https://grunnforurensning.miljodirektoratet.no/

[13]. Miljøstatus (u.å.): Miljøgifter og andre prioriterte stoffer, hentet 22.11.23 fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/prioriterte-miljogifter/

[14]. Miljødirektoratet (2009): Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/klif2/publikasjoner/2553/ta2553.pdf

[15]. Miljødirektoratet (2016): Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota– revidert 30.10.2020, M-608/2016. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M608/M608.pdf

[16]. Rambøll (2012): Toten cellulose. M-rap-003/ 2012. https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-innlandet/06-miljo-og-klima/forurensning/grunnforurensning/toten-cellulose-ramboll-rapport-2012.pdf

[17]. Miljødirektoratet (u.å.): Vurdere spredning fra forurenset grunn, hentet 2211.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/forurenset-grunn/for-naringsliv/forurenset-grunn-veileder/risikovurdering-av-forurenset-grunn/vurdere-spredning/

[18]. Miljødirektoratet (u.å.): Risikovurdering av forurenset grunn, hentet 22.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/forurenset-grunn/for-naringsliv/forurenset-grunn-veileder/risikovurdering-av-forurenset-grunn/