1. Miljøgifter

Lagring av farlige kjemikalier og farlig avfall på store tanker og tankanlegg kan omfatte miljøgifter og mange miljø- og helsefarlige kjemikalier, som kan forurense grunn og vann. Vanlige stoff er olje og oljeavfall, parafin, drivstoff, BTEX (benzen, toluen, etylen og xylen) og slopvann. Konsekvensene av et tankutslipp vil avhenge av innholdet og mengder som slippes ut.

2. Regulering

Tanklagring av farlige kjemikalier og farlig avfall reguleres av forurensningsloven §7 [[1]] og kapittel 18 i forurensningsforskriften (tankforskriften) [[2]]. Internkontrollforskriften §5 [[3]] stiller krav til journalføring og rutiner for å hindre skader på menneskers helse og miljø, Avfallsforskriften kapittel 11 [[4]] setter krav til håndtering av farlig avfall. Tankanlegg med brannfarlige eller eksplosive stoffer reguleres også av brann og eksplosjonsvernloven [[5]] og forskrift om håndtering av farlig stoff [[6]]. PAH i oljeavfall er på prioritetslisten [[7]].

3. Myndighet

Det er hovedsakelig Miljødirektoratet som er forurensningsmyndighet og fører tilsyn av anleggene. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) er myndighet etter brann- og eksplosjonsvernregelverket. Statsforvalteren er myndighet for tankanlegg i delegerte bransjer. Kommunen er myndighet i bygge- og gravesaker i forurenset grunn, jf. forurensningsforskriften §2. I bygge- og gravesaker på lokaliteter der Miljødirektoratet eller statsforvalteren er forurensningsmyndighet, behandles saken i samråd med dem.

Registrering i GF [[8]]: Det må det gjøres en forenklet risikovurdering, basert på kunnskap om drift, uhell, ulykker og akutte utslipp på lokaliteten, miljøprøver på land eller i overflatevann. Antall tanker og oppsamlingsbarrierer rundt vil også ha betydning for risikoen for forurensning av miljøet. Bare arealer der aktiviteten har eller mistenkes å ha hatt betydelig utslipp til/påvirkning på grunnen skal registreres i GF.

4. Miljø- og helseeffekter

Utslipp fra tankanlegg kan ha varierende effekter på miljø- og helse, alt etter hva tankene har inneholdt. Men, oljestoff og PAH er giftig for vannlevende organismer og har langtidsvirkninger på f.eks. forplantningsevnen til fisk. Helseeffekter av PAH er allergi, skader på forplanting, fosterutvikling, arvestoffet og er kreftfremkallende [[9]]. Følg lenke for mer informasjon om miljøgifter relatert til bransjen: PAH og olje [[10]]. I Norge er det gitt normverdier for miljøgifter i jord i forurensningsforskriften §2, vedlegg 1, og det finnes en veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [[11]]. Vannforskriftens grenseverdier (tilstandsklasse I-V) for prioriterte miljøgifter, angir konsentrasjoner for miljøgifter i vann og sedimenter med økende grad av giftvirkninger på biota i vannmiljø [[12]].

5. Sprednings-risiko

Det stilles krav til barrierer og oppsamlingsbasseng rundt store tanker og tankanlegg. Som skal fange opp ev. spill og lekkasjer [[13]]. Finnes ikke slike barrierer eller de ikke fungerer, kan en lekkasje og utslipp føre til spredning av miljø- og helsefarlige stoffer til grunn eller vann, som kan gi store akutte miljøeffekter. Om grunnen er forurenset over normverdi og det skal ryddes opp, er det utviklet veiledning for å gjøre en fullverdig risikovurdering av forurenset grunn [[14]] og vurdere spredning av miljø- og helsefarlige stoffer fra forurenset grunn [[15]].

Klimapåvirkning: Mer ekstremnedbør, skred og flom og vind kan gjøre tankanleggene mer utsatt for skader og lekkasjer av farlige stoffer til miljø. Tankanlegget skal derfor utformes og sikres etter klimatiske forhold [13].  Oppsamlingsbassenger kan fylles opp med regnvann, og vil ikke ha samme kapasitet til å ta imot lekkasjer. Og tappekraner som drenerer ut regnvann fra bassengene kan også ved en feil bli stående åpne. Det kreves generelt gode driftsrutiner og beredskap for at oppsamlingsbarrierer rundt tankanlegg skal fungere etter hensikten.