Skytebaner


1. Miljøgifter

På sivile og militære skytebaner har det tidligere vært brukt ammunisjon som inneholdt bly. I tillegg vil det kunne være forhøyede verdier av andre tungmetall, som antimon og arsen [[1],[2]]. På baner med leirdueskyting, vil det også være forurensing fra miljøgiften PAH, fordi leirduer produseres bl.a. fra bitumen et restprodukt fra råolje [[3]].

2. Regulering

I dag er det forbudt å bruke blyhagl på skytebaner, jf. Produktkontrollforskrifta §2-2 [[4]]. Det er tillatt å bruke blyhagl til jakt av gjess på innmark og til jakt på visse arter som ikke hører til på våtmarksområder, jf. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, kap.5 [[5]]. Bly, arsen og PAH står på prioritetslisten [[6]].

3. Myndighet

Miljødirektoratet er myndighet for Forsvarets skytefelt. Statsforvalteren har myndighet for forurenset grunn fra sivile og militær skytebaner. Kommunen er myndighet i bygge- og gravesaker i forurenset grunn jf. forurensningsforskriften §2 [[7]]. I bygge- og gravesaker i lokaliteter der Miljødirektoratet eller statsforvalteren er forurensningsmyndighet, behandles tiltaksplanen i samråd med dem.

 

Registrering i GF [[8]]: På vegne av Miljødirektoratet ble det i 2021 gjennomført en nasjonal kartlegging av nedlagte sivile skytebaner [[9]]. Mange av skytebanene ble da oppdatert og registrert i GF. Nedlagte og aktive skytefelt i forsvaret, er registrert i GF av Forsvarsbygg.

4. Miljø- og helseeffekter

Tungmetallene bly og arsen kan gi akutte skader og langtidsvirkninger på vannlevende organismer og kan gi helseeffekter på nervesystemet, skade nyrer, forplantningsevnen og fosterutvikling og være kreftfremkallende. PAH gir skader på arvestoffet og er kreftfremkallende [[10]]. Følg lenke for mer informasjon om miljøgifter relatert til bransjen: bly, arsen og PAH.

I Norge er det gitt normverdier for miljøgifter i jord i forurensningsforskriften §2, vedlegg 1 [7], og det finnes en veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [[11]]. Vannforskriftens grenseverdier (tilstandsklasse I-V) for prioriterte miljøgifter, angir konsentrasjoner for miljøgifter i vann og sedimenter med økende grad av giftvirkninger på biota i vannmiljø [[12]].

5. Sprednings-risiko

Bly bindes lett til jordpartikler, vil korrodere i jord og danne ulike blyforbindelser som har ulik løselighet i vann. Bly kan spres til vannsystemer både med vannet og bundet til partikler, og lagres i sedimenter [3]. PAH fra leirduer er ofte bundet til større partikler og fragmenter av leirduene, og vil i liten grad spres [3]. Mudring og flytting av masser fra skytebaner kan likevel føre til spredning av PAH. Om grunnen er forurenset over normverdi og det skal ryddes opp, er det utviklet veiledning for å gjøre en fullverdig risikovurdering av forurenset grunn [[13]] og vurdere spredning av miljø- og helsefarlige stoffer fra forurenset grunn [14]].

Klimapåvirkning: Mer nedbør, vind og erosjon kan gi større fare for utlekking av bly og PAH fra skytebaner til våtmarksområder og vannmiljø. 


Referanser


[1]. Miljødirektoratet (2017): Grunnforurensning – bransjer og stoffer, hentet den 22.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M813/M813.pdf

[2]. Forsvarsbygg (2019). Overvåkingsprogram for vann i aktive skyte- og øvingsfelt- 2019, Rapport 0322/2019/Miljø. https://www.forsvarsbygg.no/contentassets/ce9d42c81e8245f8a99d4b9002cd4afd/overvakingsprogram-for-aktive-sof-fra-og-med-2019.pdf

[3]. Leikanger, E (2016): Bekkhus skytebane- Undersøkelse av tungmetaller og PAH i jord og sediment, NIBIO rapport VOL.: 2, NR.: 23, 2016. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2427858/NIBIO_RAPPORT_2016_2_23.pdf?sequence=1&isAllowed=y

[4]. Produktforskriften. (2004). Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (FOR-2004-06-01-922). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-922

[5]. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. (2004). Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. (FOR-2002-03-22-313). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313

[6]. Miljødirektoratet (u.å.): Den norske prioritetslista, hentet 21.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/prioritetslista/

[7]. Forurensningsforskriften. (2004). Forskrift om begrensning av forurensning. (FOR-2004-06-01-931). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931

[8]. Miljødirektoratet (u.å.): Grunnforurensning, hentet 21.11.23 fra https://grunnforurensning.miljodirektoratet.no/

[9]. Asplan Viak (2022): Nasjonal kartlegging av nedlagte sivile skytebaner. Oppdragsrapport M-2130 for Miljødirektoratet. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/juni-2023/nasjonal-kartlegging-av-nedlagte-sivile-skytebaner/

[10]. Miljøstatus (u.å.): Miljøgifter og andre prioriterte stoffer, hentet 22.11.23 fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/prioriterte-miljogifter/

[11]. Miljødirektoratet (2009). Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/klif2/publikasjoner/2553/ta2553.pdf

[12]. Miljødirektoratet (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota– revidert 30.10.2020, M-608/2016. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M608/M608.pdf

[13]. Miljødirektoratet (u.å.): Risikovurdering av forurenset grunn, hentet 22.11.23 fra

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/forurenset-grunn/for-naringsliv/forurenset-grunn-veileder/risikovurdering-av-forurenset-grunn/

[14]. Miljødirektoratet (u.å.): Vurdere spredning fra forurenset grunn, hentet 2211.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/forurenset-grunn/for-naringsliv/forurenset-grunn-veileder/risikovurdering-av-forurenset-grunn/vurdere-spredning/