1. Miljøgifter

Skipsverft og båtbygging har lange tradisjoner langs kysten vår, og har vært en stor kilde til miljøgifter og forurensning av grunn og sjø. Miljøgifter som kvikksølv, bly, tributyltinn (TBT), PCB og tungmetaller som kopper og sink, har vært forbundet med aktiviteter som sandblåsing av metallskrog, høytrykkspyling, påføring av bunnstoff og sprøytemaling [[1]]. Miljøgiftene stammer særlig fra antibegroingsmiddel eller biocider som er brukt i bunnstoff og maling [1]. Opprydning av sjøbunn, tildekking, tiltak mot ny forurensning, forbud mot TBT i bunnstoff og substitusjon av bly i maling har redusert forurensning fra skipsverftene betraktelig [[2],[3]].

I båtnasjonen Norge er det også svært mange småbåthavner, langs kysten eller ved de store innsjøene. Ved havnene er det særlig aktiviteter som spyling, vasking av skrog og skraping, pussing av overflater på land, som kan spre miljøgifter og forurensning til grunnen [[4]]. Miljøundersøkelser har vist at både grunnen, sandfangmasser, løse masser fra opplagsplasser og sedimentene i småbåthavner kan være forurenset av miljøgifter som bly, TBT og PCB [1,[5]]. I tillegg kan det være utslipp av mikroplast og andre helse- og miljøfarlige stoffer, som tungmetallene Cu, Zn, drivstoff, rengjøringsmidler, olje og maling.

2. Regulering

Forurensning fra skipsverft reguleres etter kapittel 29 i forurensningsforskriften [[6]] eller etter særskilt løyve etter forurensingsloven §§7 og 11 [[7]].  Forurensningsforskriften kapittel 20 [6] stiller krav til avfallsplaner i havner, og småbåtloven kapittel 5 [[8]] forbyr dumping, brenning eller annen forurensning av skadelige stoffer fra fritidsbåter. Bruk av biocider i produkter i Norge er regulert av biocidforskriften [[9]]. Flere av stoffene relatert til skipsverft og båtbygging, drift og vedlikehold av småbåter er på prioritetslisten [[10]].

3. Myndighet

Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for småbåthavner og kontrollerer om virksomhetene/havneansvarlig overholder miljøregelverket. De gir også tillatelse til drift av de store skipsverftene og har ansvar for godkjenning av biocider og oppfølging av biocidforskriften i Norge. Statsforvalteren er myndighet for utslipp fra skipsverft. Kommunen er myndighet i bygge- og gravesaker i forurenset grunn jf. forurensningsforskriften §2 [6]. I bygge- og gravesaker i lokaliteter der Miljødirektoratet eller statsforvalteren er forurensningsmyndighet, vil saken behandles i samråd med dem.

Registrering i GF [[11]]: Verftene vil i hovedsak være registrert i GF av statsforvalteren eller Miljødirektoratet. Men, småbåthavnene er ikke systematisk registrert i GF. Her må det gjøres en forenklet risikovurdering, basert på kunnskap om drift, uhell, ulykker og akutte utslipp på lokaliteten, miljøprøver på land eller i sedimenter i vann/sjø. Havnene må være av en viss størrelse og ha betydelig båtvedlikehold og båtpussaktivitet på land (se tabell 4 [[12]]). Alderen på båtene vil også ha noe å si på faren for forurensning, da båter eldre enn 1990 kan ha rester av bunnstoff med TBT og båter eldre enn 1980 kan ha rester av PCB [1,4]. Det er bare forurensede arealer på land som skal registreres i GF.

4. Miljø- og helseeffekter

Miljøgifter som er forbundet med skipsverft, båtbygging og vedlikehold av fritidsbåter er svært giftige og gir langtidsskader på vannlevende organismer. De er helseskadelige ved at de f.eks. kan gi nerve-, organ-, reproduksjons- og fosterskader, de kan være mutagene (gi skader på arvestoffet) eller være kreftfremkallende [[13]]. Følg lenkene for mer informasjon om miljøgifter relatert til bransjen: arsen, bly, kadmium, krom, TBT, TCEP (fosfororganiske flammehemmere), PCB og PAH. Mikroplast fra bunnstoff og maling vil også spres fra marine småbåthavner [12]. Mikroplast er miljø- og helseskadelig i seg selv, og inneholder i tillegg miljøgifter fra plasten og binder til seg miljøgifter fra vannmiljøet.

I Norge er det gitt normverdier for miljøgifter i jord i forurensningsforskriften §2, vedlegg 1 [6], og det finnes en veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [[14]]. Vannforskriftens grenseverdier (tilstandsklasse I-V) for prioriterte miljøgifter, angir konsentrasjoner for miljøgifter i vann og sedimenter med økende grad av giftvirkninger på biota i vannmiljø [[15]].

5. Sprednings-risiko

Miljøgifter fra havner og i sedimenter kan tas opp i organismer som lever i sedimentene- Skipstrafikk vil også virvle opp forurensa partikler, dom blir mer tilgjengelige for opptak i biota. Mudring av sjøbunn vil også kunne spre forurensning og partikler [2]. Miljøgifter kan derfor spres selv om utslippene fra land er stanset. Om grunnen er forurenset over normverdi og det skal ryddes opp, er det utviklet veiledning for å gjøre en fullverdig risikovurdering av forurenset grunn [[16]] og vurdere spredning av miljø- og helsefarlige stoffer fra forurenset grunn [[17]].

Klimapåvirkning: Klimaendringer med mer og kraftigere nedbør og mer overvann og erosjon vil føre til mer miljøgifter og partikler til vann, og påvirke vannkvaliteten [[18]].