Olje og drivstoff

Olje, diesel eller bensin kan forurense vannforekomster og være giftig for vannlevende organismer. Ukontrollert og ufullstendig forbrenning av organisk materiale eller oljeholdig avfall kan også føre til at polyaromatiske hydrokarboner (PAH) dannes og spres med luftstrømmer. Oljeholdig avfall er farlig avfall og skal behandles etter avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall [[1]]. Det er etablert en refusjonsordning som skal sikre innsamling og miljømessig forsvarlig håndtering av oljeholdig avfall. Alt oljeholdig avfall skal oppbevares i tett beholder adskilt fra annet avfall [[2]].

Oljeutslipp med både innhold av naturlig miljøfarlige stoffer og tilsatte kjemikalier kan gi både akutte og langvarige effekter på organismer i havet. Miljøovervåkning viser DNA-skade på bunnlevende fisk i område med mye olje- og gassvirksomhet som kan skyldes påvirkning fra produsert vann eller borevæske fra oljeutvinning [[3]].

Flere kjemiske stoffer i olje og drivstoff er skadelig for miljøet. Her er noen av de som er mest bekymringsverdige:

Polyaromatisk hydrokarbon (PAH)

Alle PAH er ringformede (aromatiske) hydrokarbonstrukturer som er lipofile (løses lett i fett) og kan derfor bioakkumulere i fettvevet til marine organismer. Den mest kjente PAHen er Benzo(a)pyren [[4]]. Studien til Meier mfl. 2020 [[5]] viser at mange PAH er giftige og kreftfremkallende, og kan gi skader på marine organismer. PAH finnes i råolje, kull og raffinerte produkter som bensin og diesel og vil dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale og oljeholdige produkter og avfall [[6]]. Normverdi for forurenset grunn for PAH er 2 mg/kg TS og for benzo(a)pyren er den 0,1 mg/kg TS [[7]].

Tetraetylbly (TEL)

Tetraetylbly (TEL) ble tilsatt bensin inntil det ble faset ut av markedet fra 1996 og forbudt å bruke til personbiler i Norge 1.juni 2000 [[8]]. Det er i dag bare bevaringsverdige kjøretøy som har lov til å bruke bensin med maksimalt blyinnhold på 0,15 gram pr. liter (§2-20, produktforskriften) [[9]]. Men, TEL er fremdeles tillatt brukt i noen typer flybensin, men stoffet er på Prioritetslisten over stoffer som skal fases ut. TEL er fettløselig og kan passere blod/hjerne barrieren og bly/placenta barrieren, og kan lagres i fettvev. Mye av blyet som kan spores i mennesker i dag, stammer fra tidligere bruk av blyholdig bensin. Bly er giftig i lave konsentrasjoner og kan gi skader på nervesystem, nyrer, hjerte/karsystemet, forplantningsevne og er fosterskadelig. Bly er også akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr [[10]]. Normverdi for forurenset grunn for TEL er 0,001 mg/kg TS [7].

MTBE (metyl-tertiær-butyl-eter eller tert-butyl-metyl-eter)

MTBE (metyl-tertiær-butyl-eter eller tert-butyl-metyl-eter) er det stoffet fra oljeholdig produkter og avfall som oftest er forbundet med forurensing av drikkevannskilder, siden lukt- og smaksterskelen er så lav for dette stoffet. Stoffet undersøkes av ECHA om det kan bioakkumulere i organismer og ha endokrine effekter [[11]]. MTBE virker irriterende og kan gi respiratoriske og allergiske reaksjoner hos mennesker. Stoffet er kreftfremkallende i dyreforsøk, men stoffet er ikke klassifisert som kreftfremkallende for mennesker. MTBE er også giftig for en lang rekke akvatiske organismer [[12]]. Normverdi for forurenset grunn er 0,2 mg/kg TS [7].

BTEX stoffer

BTEX er en samlebenevnelse på aromatiske, flyktige løsemidler og oljestoffene benzen, toulen, etylbenzen og xylene. Benzen er kreftfremkallende, forbundet med blodkreft og forstyrrende på immunsystem. Benzen finnes naturlig som komponent i råolje og kull [[13]]. Toluene, Etylbenzen, xylener, er giftige for mennesker og miljø og vi har lav lukt- og smaksterskel for stoffene, slik at svært små mengder vil kunne forurense drikkevannskilder. Normverdier for forurenset grunn er for benzen 0,01 mg/kg TS, toluen 0,3 mg/kg TS, etylbenzen 0,2 mg/kg TS, xylener 0,2 mg/kg TS [7].

Mindre skadelige stoffer som ofte blir brukt til påvisning av oljeforurensning i grunnen er:

Hydrokarboner (THC) brukes for å bekrefte funn av olje i grunnundersøkelser, jamfør Miljødirektoratets veileder for kartlegging av forurenset grunn [[14]]. Det er ikke satt normverdi for denne, men det brukes for å få en bredere analyse av hydrokarboner.

Alifater

Ved kartlegging av forurensede områder benyttes risikoklassifiseringen som er gitt i forurensningsloven som klassifiserer oljeforurensning basert på innhold av alifatiske hydrokarboner og Totale Hydrokarboner THC. Når man derimot skal grave opp og håndtere oljeforurensede masser må man forholde seg til avfallsforskriften (Kap 9, vedlegg II.) som klassifiserer oljeforurenset masse etter innhold av TOC (totalt organisk karbon) [1].

Alifater brukes til å angi oljekonsentrasjonen i henhold til Miljødirektoratets klassifisering av forurenset grunn. Normverdier for alifater brukes under risikovurdering og klassifisering av forurenset grunn [[15]].

Normverdi for forurenset grunn er: alifater >C6-C8: 7 mg/kg TS, alifater >C8-C10: 10 mg/kg TS, alifater >C10-C12: 50 mg/kg TS, alifater >C12-C35: 100 mg/kg TS, alifater C5-C6: 7 mg/kg TS [7].