1. Miljøgifter

Det har vært mye gruveaktivitet og utvinning av mineraler over hele Norge. Gruvedrift er kilder til miljøgifter som tungmetall (bly, kvikksølv, arsen, krom og kadmium) og andre forurensninger som tungmetallene nikkel, kopper, sink, jern, samt cyanider, aromater, olje, fenoler og organiske løsemidler [[1]]. Svovelrik malm er det mye av i norsk berggrunn, og utvinning av metaller fra slik malm har gitt store miljøproblemer med avrenning av både surt vann og tungmetaller.

2. Regulering

For å redusere utslipp fra gruver, stilles det krav i tillatelser om at avgangsmasser skal fylles tilbake, tildekkes eller brukes til ulike formål. Bransjen reguleres av forurensningsloven §7, [[2]], Internkontrollforskriften §5 [[3]] stiller krav til journalføring og rutiner for å hindre skader på menneskers helse og miljø, Avfallsforskriften kapittel 11 [[4]] setter krav til håndtering av farlig avfall og avfallsforskriften kap. 17 regulerer håndtering av mineralavfall. Produktkontrolloven §§3 og 3a [[5]] stiller krav om håndtering av kjemikalier og substitusjonsplikt. Forurensningsforskriften kapittel 30 [[6]] gjelder for pukkverk og steinuttak (ikke-metalliske mineraler). Flere av tungmetallene som slippes ut fra gruvedrift står på prioritetslisten [[7]].

3. Myndighet

Miljødirektoratet er myndighet for de store gruvene og all produksjon av metallholdige mineralprodukter, mens statsforvalteren er myndighet for ikke-metallholdige mineralprodukter [[8]]. Kommunen er myndighet i bygge- og gravesaker i forurenset grunn, jf. forurensningsforskriften §2 [6]. Men, i bygge- og gravesaker nær gruveområder og pukkverk/steinuttak behandles saken i samråd med Miljødirektoratet eller statsforvalteren og vanligvis vil saken vurderes etter forurensningsloven.

Registrering i GF [[9]]: Gruver vil i hovudsak være registret i GF av Miljødirektoratet eller statsforvalteren. For andre lokaliteter må det gjøres en enkel risikovurdering, basert på kunnskap om drift, uhell, ulykker og akutte utslipp på lokaliteten, miljøprøver på land eller i overflatevann. Bare arealer der aktiviteten har eller mistenkes å ha hatt betydelig utslipp til/påvirkning på grunnen skal registreres i GF.

4. Miljø- og helseeffekter

Forurensning fra gruver er akutt giftig for vannlevende organismer, særlig laks er følsom for tungmetaller, men også aluminiumsalter [1]. Mulige helseeffekter av tungmetaller fra gruver er skader på nerve-, fordøyelses- og immunsystemet og noen er fosterskadelige og kreftfremkallende [1]. Følg lenkene for mer informasjon om miljøgifter relatert til bransjen: arsen, kadmium, bly, krom, kvikksølv,  bisfenoler.

I Norge er det gitt normverdier for miljøgifter i jord i forurensningsforskriften §2, vedlegg 1 [6], og det finnes en veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [[10]]. Vannforskriftens grenseverdier (tilstandsklasse I-V) for prioriterte miljøgifter, angir konsentrasjoner for miljøgifter i vann og sedimenter med økende grad av giftvirkninger på biota i vannmiljø [[11]].

5. Sprednings-risiko

Når avdrift og velter eksponeres for nedbør og oksygen øker utslippet av tungmetaller fra massene [[12],[13]]. Avgang fra kisholdige gruver gir mest miljøutfordringer, fordi oksidering av svovelkis også gir forsuring som igjen frigir mer tungmetaller fra massene. Dette kan unngås ved å lagre avgangen i et reduserende miljø, i en tett dam på land eller i et fjorddeponi [13]. Forurensning varierer med vannmetningsgrad og oksideringsforhold i grunnen [13]. Om grunnen er forurenset over normverdi og det skal ryddes opp, er det utviklet veiledning for å gjøre en fullverdig risikovurdering av forurenset grunn [[14]] og vurdere spredning av miljø- og helsefarlige stoffer fra forurenset grunn [[15]].

Klimapåvirkning: Utslipp og spredning av forurensning fra avdrift, velter, dagbrudd og damanlegg på land, vil variere med vannmetningsgrad og oksideringsforhold i grunnen [13]. Massene vil derfor være sårbare for klimapåvirkninger, som mer nedbør, flom og tørkeperioder [1]. Kraftige nedbørsperioder, flom og skred vil også øke risiko for dambrudd, og forårsake akutte utslipp med store konsekvenser.