1. Miljøgifter |
Undersøkelser viser at de fleste flyplasser er forurenset av perfluorerte forbindelser (PFAS/PFOS) [[1]]. I tillegg vil flyplasser ha utslipp av olje, PAH, glykoler og tungmetaller [[2]]. På mange flyplasser ble det tidligere brukt brannskum som inneholdt PFAS/PFOS, til brannslukking og øvelser. I dag er mye av det perfluorerte brannskummet faset ut og det er forbudt å slippe ut slukkeskum med PFAS ved flyplasser [[3]]. Håndtering og lagring av store mengder drivstoff øker også risiko for søl og lekkasjer av oljestoffer til grunnen. Det brukes store mengder glykoler til avisning av fly og baner, og tilsetningsstoffer i avisingsvæska kan ha miljøskadelige effekter, men brytes raskt ned i miljøet [2,3]. Brannøvingsfelt rundt i kommunene kan også inneholde PFAS/PFOS fra brannskummet som har blitt brukt der [[4]], og andre miljøgifter fra det som har blitt brent. Dette spres til grunn med slukkevannet [3]. Åpen og ulovlig brenning av avfall generelt vil også føre til spredning av miljøgifter til grunn og luft, men i mindre mengder. |
2. Regulering |
Mange PFOS/PFAS, PAH og tungmetaller er på prioritetslisten [[5]]. PFOS holdig brannskum er forbudt etter produktforskriften §2-9 [[6]], og annet perfluorert brannskum må vurderes ut fra aktsomhetsprinsipper og substitusjonsplikten i produktkontrolloven §§3 og 3a [[7]]. Det er forbudt å slippe ut slukkeskum med PFAS fra øvinger ved flyplasser, forurensningsloven §7 [[8]]. |
3. Myndighet |
Statsforvalteren er myndighet for utslipp av avisingskjemikalier og brannøvingsaktivitet ved flyplasser, med unntak av Oslo lufthavn Gardermoen, som Miljødirektoratet er myndighet for [3]. Påslipp av oljeholdig avløpsvann etter forurensningsforskriften kap. 15 [[9]] gjelder ikke for brannøvings- og flyplasser [[10]]. Kommunen gir tillatelse til gjennomføring av brannøvelser på bestemte lokaliteter etter lokale forskrifter om åpen brenning. Øvelser med nedbrenning av hus, reguleres etter rivningsbestemmelsene i plan og bygningsloven §20-1 bokstav e, jf. §20-2 [[11]] og avgjøres av kommunen. Hus skal være miljøsanert og alt farlig avfall skal være fjernet. Kommunen også er myndighet for bygge- og gravesaker i forurenset grunn, jf. forurensningsforskriften kap. 2 [9], vil slike saker i nærheten av flyplasser behandles i samråd med statsforvalteren eller Miljødirektoratet og vanligvis vurderes etter forurensningsloven.
Registrering i GF [[12]]: For brannøvingsfelt og branntomter må det gjøres en enkel risikovurdering, basert på kunnskap om drift og akutte utslipp på lokaliteten, miljøprøver i grunnen eller i overflatevann. Bare arealer der aktiviteten har eller mistenkes å ha hatt betydelig utslipp til/påvirkning på grunnen skal registreres i GF. |
4. Miljø- og helseeffekter |
PFAS-er er svært giftig og vil ha langtidsvirkninger for vannlevende organismer. Det er påvist effekter på immunsystemet hos mennesker og at PFAS-er hemmer antistoffdannelse ved vaksinering [[13]]. Vi vet lite om andre helseeffekter så langt, men stoffene påvirker fosterutvikling, gir hormonforstyrrelse og kreft i forsøksdyr [1]. Følg lenkene for mer informasjon om miljøgifter relatert til bransjen: perfluorerte forbindelser (PFAS/PFOS) og PAH [[14]]. Vi har laget et eget faktaark om oljestoff [[15]]. I Norge er det gitt normverdier for miljøgifter i jord i forurensningsforskriften §2, vedlegg 1, og det finnes en veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [[16]]. Vannforskriftens grenseverdier (tilstandsklasse I-V) for prioriterte miljøgifter, angir konsentrasjoner for miljøgifter i vann og sedimenter med økende grad av giftvirkninger på biota i vannmiljø [[17]]. |
5. Sprednings-risiko |
Forurensninger og miljøgiften PFAS slippes ut til grunnen og vannmiljø via overvann, avløpsnett og til luft via aerosoler [[18]]. Noen perfluorerte stoffer er svært mobile i vann, andre er flyktige, svært stabile og brytes nesten ikke ned i naturen, og kan derfor spres over lange geografiske avstander med luft- og havstrømmer og nedbrytningsproduktet trifluoreddiksyre (TFA) er påvist i nedbørsvann [1]. Om grunnen er forurenset over normverdi og det skal ryddes opp, er det utviklet veiledning for å gjøre en fullverdig risikovurdering av forurenset grunn [[19]] og vurdere spredning av miljø- og helsefarlige stoffer fra forurenset grunn [[20]]. Klimapåvirkning: Mer nedbør og flom som følge av klimaendringer, kan føre til økt avrenning fra flyplasser og mer avsetning fra nedbør. Global oppvarming kan også gi økt spredning av langtransportert PFAS som avsettes i våre kalde nordlige fjellområder eller i Arktis [[21]]. |
[1]. Miljøstatus (2023, 04. januar): Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er), hentet 22.11.23 fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/prioriterte-miljogifter/perfluorerte-stoffer-pfos-pfoa-og-andre-pfas-er/
[2]. Avinor (u.å.): Utslipp til vann og grunn, hentet 22.11.23 fra https://avinor.no/konsern/miljo-og-samfunn/utslipp-til-vann-og-grunn/
[3]. Miljødirektoratet (2020): Veileder for kravstilling til flyplasser, M-1662/2020. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1662/m1662.pdf
[4]. NGI (2019): PFAS-forurensning ved utvalgte brannøvingslokaliteter, m1356/2019. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1356/m1356.pdf
[5]. Miljødirektoratet (u.å.): Den norske prioritetslista, hentet 21.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/prioritetslista/
[6]. Produktforskriften. (2004). Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (FOR-2004-06-01-922). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-922
[7]. Produktkontrolloven. (1976). Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (LOV-1976-06-11-79). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-06-11-79?q=Produktkontrolloven
[8]. Forurensningsloven. (1981). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (LOV-1981-03-13-6). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6/
[9]. Forurensningsforskriften. (2004). Forskrift om begrensning av forurensning. (FOR-2004-06-01-931). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931
[10]. Miljødirektoratet (2019): Kapittel 15-kommentarer, oljeholdig avløpsvann, hentet 21.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/regelverk/forskrifter/forurensningsforskriften/oljeholdig-avlopsvann-kommentarer/
[11]. Plan og bygningsloven. (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV-2008-06-27-71). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71
[12]. Miljødirektoratet (u.å.): Grunnforurensning, hentet 21.11.23 fra https://grunnforurensning.miljodirektoratet.no/
[13]. FHI (2020, 17. september): Helseeffekter av PFAS, hentet 22.11.223 fra https://www.fhi.no/kl/miljogifter/fakta/fakta-om-pfos-og-pfoa/#helseeffekter-av-pfas
[14]. Miljøstatus (u.å.): Miljøgifter og andre prioriterte stoffer, hentet 22.11.23 fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/prioriterte-miljogifter/
[15]. Vestlandsforsking (2023, 23. november): Miljøeffekter og helseeffekter av olje og drivstoff, hentet 15.12.23 fra https://folk.ntnu.no/opach/vannklimrisk/storymap/Olje-og-drivstoff.html
[16]. Miljødirektoratet (2009). Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/klif2/publikasjoner/2553/ta2553.pdf
[17]. Miljødirektoratet (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota– revidert 30.10.2020, M-608/2016. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M608/M608.pdf
[18]. FFI (2017): Perfluorerte alkylerte stoffer (PFAS), hentet 22.11.23 fra https://ffi-publikasjoner.archive.knowledgearc.net/bitstream/handle/20.500.12242/1321/17-00531.pdf
[19]. Miljødirektoratet (u.å.): Risikovurdering av forurenset grunn, hentet 22.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/forurenset-grunn/for-naringsliv/forurenset-grunn-veileder/risikovurdering-av-forurenset-grunn/
[20]. Miljødirektoratet (u.å.): Vurdere spredning fra forurenset grunn, hentet 2211.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/forurenset-grunn/for-naringsliv/forurenset-grunn-veileder/risikovurdering-av-forurenset-grunn/vurdere-spredning/
[21]. Hønsi, T.G., & Jansen, M.K. (2024): Effektar av klimaendringar på kjemisk tilstand i vassmiljø. Kunnskapsstatus om spreiing av miljøgifter frå ureina grunn til vassførekomstar i Norge. VF-rapport, 1, 2024.