1. Miljøgifter

Elektrometallurgisk industri, metallsmelteverk og elektrolytisk overflatebehandling kan forurense både luft og vann. Produksjonsavfall som katode og anode avfall, slagg, kjemikalier, oljer, metall og støv som i dag blir resirkulert, ble tidligere dumpet i miljøet [[1]]. Områdene ved og rundt slike anlegg, særlig dumpesteder og gamle industrideponier, kan være svært forurenset av miljøgifter som arsen, bly, kadmium, nikkel, krom, kvikksølv og PAH [[2]]. I tillegg slippes både PAH, dioksin, tungmetaller, svevestøv og fluorider ut både gjennom punktutslipp og diffuse utslipp til luft [[3],[4],[5]].

2. Regulering

Lovverket som fastsetter krav til tillatelse av metallverk og forurensning, er forurensningsloven §§7 og 11 [[6]]. Det stilles krav til best tilgjengelig teknologi (BAT) ved utskifting av utstyr eller endring av utslippspunkt jf. forurensningsforskriften (kapittel 36, vedlegg 2) [[7]]. Internkontrollforskriften §5 [[8]] stiller krav til journalføring og rutiner for å hindre skader på menneskers helse og miljø, Avfallsforskriften kapittel 11 [[9]] setter krav til håndtering av farlig avfall. Produktkontrolloven §§3 og 3a [[10]] stiller krav om håndtering av kjemikalier og substitusjonsplikt. Forurensning fra elektrolytisk overflatebehandling (f.eks. forsinking av metallvarer) reguleres av forurensningsforskriften kap. 28 [7]. Flere av stoffene fra bransjen står på prioritetslisten [[11]].

3. Myndighet

Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for det store metallsmelteverkene. Statsforvalteren har myndighet for produksjon av metallvarer og elektrolytisk overflatebehandling. Kommunen er myndighet for bygge- og gravesaker i forurenset grunn jf. forurensningsforskriften §2 [7]. I bygge- og gravesaker ved lokaliteter der Miljødirektoratet eller statsforvalteren er forurensningsmyndighet, behandles saken i samråd med dem.

Registrering i GF [[12]]: Virksomheter med utslippstillatelse er registrert i GF av Miljødirektoratet eller statsforvalteren. Bedrifter som er regulert etter forurensningsforskriften kap. 28 kan være registrert. Dersom kommunen kjenner til områder med deponert slagg og katode/anodeavfall som ikke er registrert i GF bør disse legges inn i fagsystemet.

4. Miljø- og helseeffekter

Miljøgifter som slippes ut fra bransjen kan gi alvorlige miljø- og helseeffekter. Noen er svært giftige og gir langtidsskader på vannlevende organismer og er helseskadelige ved at de kan forårsake allergi, påvirke immunsystemet, gi nerve-, organ-, reproduksjon- og fosterskader, de kan være mutagene (gir skader på arvestoffet) eller er kreftfremkallende [[13],[14]]. Følg lenkene for mer informasjon om miljøgifter relatert til bransjen: dioksiner, PAH, arsen, kadmium, bly, krom og kvikksølv.

I Norge er det gitt normverdier for miljøgifter i jord i forurensningsforskriften §2, vedlegg 1, [7], og det finnes en veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [[15]]. Vannforskriftens grenseverdier (tilstandsklasse I-V) for prioriterte miljøgifter, angir konsentrasjoner for miljøgifter i vann og sedimenter med økende grad av giftvirkninger på biota i vannmiljø [[16]].

5. Sprednings-risiko

Miljøgifter som PAH, dioksiner og kvikksølv, som slippes ut til luft fra direkte eller diffuse utslipp fra bransjen, kan transporteres langt med luftstrømmer [3,4]. Avrenning fra forurensa industrioverflater og lekkasje fra gamle slagg- og industrideponi kan føre til spredning av miljøgifter ut i vannmiljø. Om grunnen er forurenset over normverdi og det skal ryddes opp, er det utviklet veiledning for å gjøre en fullverdig risikovurdering av forurenset grunn [[17]]. og vurdere spredning av miljø- og helsefarlige stoffer fra forurenset grunn [[18]].

Klimapåvirkning: Mer nedbør, erosjon og skred kan gi økt lekkasje av miljøgifter fra gamle industrideponier ut i fjorder og sjø. Økt global temperatur kan øke tilførselen av langtransportert luftforurensning fra Europa og den sørlige halvkule og deponeres i våre naturområder eller i Arktis. PAH molekyler kan i større grad omdannes av sollys og bli mer giftige [[19]].