1. Miljøgifter

Aktiviteter fra denne bransjen kan gi utslipp av miljøgifter som tungmetaller (bly, kvikksølv, kadmium og krom), PAH og klorerte løsemidler [[1]]. Annen typisk forurensning er olje, drivstoff, ikke-klorerte løsemidler, batterisyrer og mikroplast fra bildekk. Bransjen må drive på en slik måte at de ikke forurenser vannmiljø eller grunnen rundt anleggene. Det er ikke tillatt å slippe forurensende stoffer i sluk og til avløpsnett, eller rett ut i vassdrag eller til grunnen.

2. Regulering

Alle som eier, driver og leier denne typen forurensende virksomhet, har en generell plikt til å unngå forurensning jf. forurensningsloven §7 [[2]]. Utslipp av oljeholdig avløpsvann krever tillatelse etter Forurensningsforskriften kap. 15 [[3]]. I samme forskrift er det gitt grenseverdi på 50 mg/l olje i avløpsvannet, før det kan slippes ut på kommunalt avløpsnett.

Internkontrollforskriften §5 [[4]] stiller krav til journalføring og rutiner for å hindre skader på menneskers helse og miljøet, Avfallsforskriften kapittel 11 [[5]] setter krav til håndtering av farlig avfall. Produktkontrolloven §§3 og 3a [[6]] stiller krav om håndtering av kjemikalier og substitusjonsplikt. Miljøgifter som PAH, bly, kadmium og krom er på prioritetslisten [[7]].

3. Myndighet

Statsforvalteren er myndighet for håndtering av farlig avfall fra bransjen, men kommunen er myndighet for virksomheter med oljeutskillere som er omfattet av kapittel 15 i forurensningsforskriften [3]. Kommunen er også myndighet for bygge- og gravesaker i forurenset grunn jf. forurensningsforskriften §2 [3].

Registrering i GF [[8]]: Det må gjøres en enkel risikovurdering, basert på kunnskap om drift, uhell, ulykker og akutte utslipp på lokaliteten, miljøprøver i grunnen eller i overflatevann. Bare arealer der aktiviteten har eller mistenkes å ha hatt betydelig utslipp til/påvirkning på grunnen skal registreres i GF.

4. Miljø- og helseeffekter

Det er små mengder miljøgifter som slippes ut fra denne bransjen, men de er svært giftige og gir langtidsskader på vannlevende organismer og er helseskadelige ved at de gir nerveskader, organskader, gir reproduksjonsskader/fosterskader, virker mutagene (gir skader på arvestoffet) eller kreftfremkallende [[9]]. Mikroplast fra bildekk er i seg selv miljø- og helseskadelig, og kan inneholde miljøgifter fra plasten eller ha bundet til seg miljøgifter fra omgivelsene, som kan skade levende organismer [[10]].

Følg lenkene for mer informasjon om miljøgifter relatert til bilverksteder, bilpleie: PAH, bly, kvikksølv, kadmium, krom og oljestoff [[11]].

I Norge er det satt normverdier for miljøgifter i jord i forurensningsforskriften §2, vedlegg 1 [3], og det finnes en veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [[12]]. Vannforskriftens grenseverdier (tilstandsklasse I-V) for prioriterte miljøgifter, angir konsentrasjoner for miljøgifter i vann og sedimenter med økende grad av giftvirkninger på biota i vannmiljø [[13]]. 

5. Sprednings-risiko

Uhell, ulykker, ulovlige utslipp eller feil håndtering av farlig avfall, kan føre til at olje, lakk, batterisyre og kjøle- og frostvæske slippes ut i grunnen og videre til vannforekomster. Lekkasjer og søl fra oljeutskiller, usikrede fat eller nedgravde oljetanker som går lekk, kan også gi lokal forurensning. På steder med eldre og/eller nedlagt bilrelatert virksomhet, kan det være betydelig forurensning i grunnen. Skal det ryddes opp i slik grunn, er det utviklet en veileder for å gjøre en fullverdig risikovurdering av forurenset grunn [[14]] og vurdere spredning av miljø- og helsefarlige stoffer fra forurenset grunn [[15]].

Klimapåvirkning: Mer nedbør og flom som følge av klimaendringer, kan også gi økt avrenning fra bransjen og føre til utslipp av oljestoff fra oljeutskillere. Det er viktig at klimapåslag blir tatt med i beregninger om dimensjonerende vannmengde for oljeutskillere i bransjen.