1. Miljøgifter |
Det er fare for utslipp av miljøgifter og forurensning fra anlegg for biloppsamling. Behandling og lagring av kasserte kjøretøy kan gi utslipp av miljøgifter, som tungmetallene bly, arsen, kvikksølv, bromerte flammehemmere, perfluorerte forbindelser (PFAS) og bisfenoler [[1]]. Andre miljøfarlige stoff er spylevæske, batterisyre, drivstoff, olje, frostvæske, kjølemedier og bremsevæske [1]. Bildekk er opphav til miljøgifter som tungmetaller og PAH, og bidrar til spredning av mikroplast om de ikke blir håndtert riktig [[2]]. |
2. Regulering |
Innsamling og behandling av kasserte kjøretøy reguleres av forurensningsloven §7 [[3]] og avfallsforskriftens kapittel 4 [[4]]. Det stilles krav til miljøsanering av kjøretøy og fast dekke under bilvrak og deler som kan lekke miljø- og helsefarlige stoff og avløpet skal føres enten til en lukket tank eller til en oljeutskiller [[5]]. Farlig avfall skal håndteres etter avfallsforskriftens kap. 11 [4]. Flere av stoffene fra kasserte biler står på prioritetslisten [[6]]. |
3. Myndighet |
Miljødirektoratet er myndighet for oppfølging av produsentansvaret til bransjen og retursystemet for innsamling av kasserte kjøretøy. Statsforvalteren er myndighet for og gir tillatelse til mottak og behandling av kasserte kjøretøy og fører tilsyn med biloppsamlingsplasser, skraphandlere og returmetallselskaper (jf. avfallsforskriften kap.4) [4]. Kommunen er myndighet for forsøplingssaker etter forurensningsloven §28, [3], utslipp av oljeholdig avløpsvann etter forurensningsforskriften kap. 15 [[7]], og i bygge- og gravesaker i forurenset grunn etter forurensningsforskriften §2. [7] På anlegg der statsforvalteren er forurensningsmyndighet, behandles saken i samråd med dem.
Registrering i GF [[8]]: Det må det gjøres en forenklet risikovurdering, basert på kunnskap om drift, uhell, ulykker og akutte utslipp på lokaliteten, miljøprøver på land eller i overflatevann. Antall biler og store kjøretøy som er på plassen og hvor gamle de er, eller hvor lenge de har stått lagret vil påvirke forurensningsfaren [[9]]. Bare arealer der aktiviteten har eller mistenkes å ha betydelig utslipp til/påvirkning på grunnen skal registreres i GF. |
4. Miljø- og helseeffekter |
Miljøgifter fra kjøretøysanering er giftige og gir langtidsskader på vannlevende organismer. Stoffene kan være helseskadelige ved at de gir nerve-, organ-, reproduksjons- og fosterskader, de kan være mutagene (gi skader på arvestoffet) eller være kreftfremkallende [[10]]. Følg lenkene for mer informasjon om miljøgifter relatert til avfallsdeponi: bly, arsen, kvikksølv, bromerte flammehemmere, perfluorerte forbindelser (PFAS), PAH og bisfenoler.
I Norge er det gitt normverdier for miljøgifter i jord i forurensningsforskriften §2, vedlegg 1, [7], og det finnes en veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [[11]]. Vannforskriftens grenseverdier (tilstandsklasse I-V) for prioriterte miljøgifter, angir konsentrasjoner for miljøgifter i vann og sedimenter med økende grad av giftvirkninger på biota i vannmiljø [[12]]. |
5. Sprednings-risiko |
Kjøretøy som blir stående lenge før miljøsanering, eller har vært skadet i kollisjoner mm. vil lettere lekke miljøgifter til omgivelsene. Omfang av tett dekke på biloppstillingsplasser med fall til oljeutskiller vil også påvirke utslipp til miljø. Ulovlige biloppsamlingsplasser uten utslippskontroll vil ha større risiko for å spre miljøgifter til grunn og vann enn tillatte og kontrollerte anlegg. Om grunnen er forurenset over normverdi og det skal ryddes opp, er det utviklet veiledning for å gjøre en fullverdig risikovurdering av forurenset grunn [[13]] og vurdere spredning av miljø- og helsefarlige stoffer fra forurenset grunn [[14]]. Klimapåvirkning: Mer nedbør og flom som følge av klimaendringer, kan også gi økt avrenning fra lovlige og ulovlige biloppsamlingsplasser. På anlegg med oljeutskiller, vil regn- og overflatevann føre til overløp, slik at oljestoff slippes ut i miljøet eller på avløpsanlegget. Det er viktig at klimapåslag blir tatt med i beregninger om dimensjonerende vannmengde for oljeutskillere i bransjen. |
[1]. Miljøstatus (2023, 04. oktober): Bilvrak og kasserte bildekk, hentet 21.11.23 fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/avfall/bilvrak-og-kasserte-bildekk/
[2]. Miljødirektoratet (2023, 31. juli): Avfallstyper, hentet 21.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/avfallstyper/
[3]. Forurensningsloven. (1981). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (LOV-1981-03-13-6). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6/
[4]. Avfallsforskriften. (2004). Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (FOR-2004-06-01-930). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930
[5]. Miljødirektoratet (2015): Krav til behandlingsplasser for kasserte kjøretøy, Faktaark M-327|2015, hentet 22.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m327/m327.pdf
[6]. Miljødirektoratet (u.å.): Den norske prioritetslista, hentet 21.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/prioritetslista/
[7]. Forurensningsforskriften. (2004). Forskrift om begrensning av forurensning. (FOR-2004-06-01-931). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931
[8]. Miljødirektoratet (u.å.): Grunnforurensning, hentet 21.11.23 fra https://grunnforurensning.miljodirektoratet.no/
[9]. Miljødirektoratet (2023b, 31. juli): Hva er forsøpling og hva er forurensning?, hentet 21.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/for-myndigheter/hva-er-forsopling-og-forurensning/
[10]. Miljøstatus (u.å.): Miljøgifter og andre prioriterte stoffer, hentet 22.11.23 fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/prioriterte-miljogifter/
[11]. Miljødirektoratet (2009): Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/klif2/publikasjoner/2553/ta2553.pdf
[12]. Miljødirektoratet (2016): Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota– revidert 30.10.2020, M-608/2016. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M608/M608.pdf
[13]. Miljødirektoratet (u.å.): Risikovurdering av forurenset grunn, hentet 22.11.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/forurenset-grunn/for-naringsliv/forurenset-grunn-veileder/risikovurdering-av-forurenset-grunn/
[14]. Miljødirektoratet (u.å.): Vurdere spredning fra forurenset grunn, hentet 2211.23 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/forurenset-grunn/for-naringsliv/forurenset-grunn-veileder/risikovurdering-av-forurenset-grunn/vurdere-spredning/