|
Aktive avfallsdeponier med tillatelse og avfallsdeponier med krav om etterdrift, vil være en kilde til miljøgifter og annen forurensing. Sigevann fra avfallsdeponier inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, næringssalter og andre stoffer som kan redusere kvaliteten på vannresipienter. Miljøgifter vi finner i sigevannet er tungmetaller (f.eks. bly, arsen, kvikksølv), bromerte flammehemmere, PCB, PAH, perfluorerte forbindelser (PFAS), bisfenoler og fosfororganiske flammehemmere (som TCEP) [[1],[2]]. |
|
2. Regulering |
Utslipp av forurensning fra deponiene reguleres etter avfallsforskriftens kapittel 9 [[3]] og gjennom en utslippstillatelse fra statsforvalteren eller Miljødirektoratet. Mange av stoffene som påvises i sigevann fra deponiene er på prioritetslisten [[4]]. og det stilles derfor krav til rensing av sigevannet og andre avbøtende tiltak for å unngå eller redusere forurensning til omgivelsene. |
3. Myndighet |
Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for: 1) de store nasjonale deponiene for farlig avfall og 2) de store bedriftsinterne avfallsdeponiene. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for: 1) bedriftsinterne deponier når de har tillatelse fra Statsforvalteren, 2) de kommunale/interkommunale avfallsdeponiene og 3) privateide deponier for ordinært avfall [[5]]. Kommunen er myndighet i bygge- og gravesaker i forurenset grunn jf. forurensningsforskriften §2 [[6]]. Men, for deponier vil saken som regel avgjøres i samråd med Statsforvalteren eller Miljødirektoratet og kan bli behandlet etter forurensningsloven. Det er laget en veileder om hvilke forholdsregler som bør tas ved bygging på eller i nærheten av nedlagte avfallsdeponi [[7]].
Registrering i GF [[8]]: Deponiene vil normalt være registrert i GF av forurensningsmyndigheten som har gitt tillatelsen. For ev. andre lokaliteter må gjøres en enkel risikovurdering, basert på kunnskap om drift, uhell, ulykker og akutte utslipp på lokaliteten, miljøprøver i grunnen eller i overflatevann. Bare arealer der aktiviteten har eller mistenkes å ha hatt betydelig utslipp til/påvirkning på grunnen skal registreres i GF. |
4. Miljø- og helseeffekter |
Miljøgifter i sigevann fra deponier kan være svært giftige for vannlevende organismer og er helseskadelige ved at de kan forårsake nerveskader, organskader, er hormonforstyrrende slik at de påvirker forplantningsevnen eller er mutagene (gir skader på arvestoffet) eller kreftfremkallende [[9]]. Følg lenkene for mer informasjon om miljøgifter relatert til avfallsdeponi: bly [[10]], arsen [[11]], kvikksølv [[12]], bromerte flammehemmere [[13]], PCB [[14]], PAH [[15]], bisfenoler [[16]], fosfororganiske flammehemmere [[17]] og oljestoff [[18]]. I Norge er det satt normverdier for miljøgifter i jord i forurensningsforskriften §2, vedlegg 1 [6], og det finnes en veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [[19]]. Vannforskriftens grenseverdier (tilstandsklasse I-V) for prioriterte miljøgifter, angir konsentrasjoner for miljøgifter i vann og sedimenter med økende grad av giftvirkninger på biota i vannmiljø [[20]]. |
5. Sprednings-risiko |
Spredning av miljøgifter og annen forurensning fra avfallsdeponi vil avhenge av hvor lett nedbør og vann trekker ned eller inn i deponiet, nedbrytningsgrad av avfallet, om stoffene er vannløselige, er bundet til partikler og pH-verdi mm. [2]. Hvis urenset sigevannet slippes ut til en vannforekomst kan dette kunne gi alvorlige miljøeffekter. Overflateavrenning kan medføre spredning av forurensning. Det stilles derfor krav til bortleding av overflatevann for avfallsdeponier, slik at vann oppstrøms for deponiet ikke kan renne gjennom de forurensede massene. Deponier har også krav om å dekke til ikke-aktive celler på deponier, installere renseanlegg for sigevann (f.eks. fangdam, slamlagune) som skal hindre spredning av partikkelbundet forurensning til miljøet [2]. Klimapåvirkning: Mer nedbør og flom, som følge av klimaendringer, kan også gi økt vanninntrenging og avrenning, og rensetiltak ved avfallsdeponi bør dimensjoneres til å håndtere dette. |